Slik bør regjeringens IT-strategi styrkes gjennom Digitaliseringsrådet

Fredric Wallsten

CEO, Safespring

Vår tolkning er at grunnen til proposisjon 2022/23:97 er en uvillighet hos mange svenske myndigheter til å begrense bruken av amerikanske skytjenester. EUs personvernregler, og svenske regler om taushetsplikt, krever at også personopplysninger som behandles automatisk i et datasystem, beskyttes mot vilkårlig innsyn fra tredjestat, uavhengig av om dette innsynet skjer i henhold til en juridisk definert prosess i det tredjelandet. Et grunnsyn i Sverige og i EU er at det er svensk og europeisk lov som regulerer svenske og europeiske myndigheters relasjoner til svenske og europeiske borgere. En stadig tydeligere konflikt de senere år er at amerikansk lovgivning for amerikanske selskaper ikke ivaretar dette grunnsynet. Det er få andre konklusjoner å trekke enn at svensk og europeisk lovgivning krever at vår forvaltning bruker tjenester som er bygget og driftet innenlands.

Offentlige anskaffelser er et kraftfullt verktøy stater og myndigheter har til rådighet for å styre normer i det lokale markedet. Behovene i offentlig sektor styrer utviklingen av alt fra storkjøkken og bygg til helseinformasjonssystemer og GSM‑nett. Lokale bedrifter og tjenesteleverandørers muligheter til å utvikle seg blir enten hjulpet eller hemmet.

Vi har i Sverige en rekke kommersielle og private aktører som står klare til å tilby den IT-infrastrukturen offentlig sektor trenger for å ha både modulære, fleksible og åpne tjenestesystemer. Vi kan bygge alt fra nett og datasentre til filoverføringstjenester. Vi vil være en del av 50‑årsplanen og mener vi kan ta på oss ansvaret for å gi et både teknisk og juridisk sikkert miljø for myndighetenes digitaliseringsprosesser. Men da kreves en regjering som våger å trekke åpenbare konklusjoner: svensk og europeisk lov skal følges, også av digitaliserte myndigheter. Og vi er ikke redde for å satse på vår industri.

Regjeringen begrunner ordvalget med et ønske om å desentralisere rimelighetsvurderinger til hver enkelt myndighet. Men dermed overfører man også ansvaret for langsiktige, strategiske beslutninger som påvirker alle, til et stort antall virksomheter hvis oppdrag verken er å vurdere eller ta ansvar for slike beslutninger. Ved ikke å våge å vise lederskap, også i et lengre perspektiv, risikerer regjeringen å miste muligheter til å forsvare svensk industri på det europeiske planet, men også europeisk industri globalt.

Det er en utfordring å ta fatt på for regjeringens digitaliseringsråd, som nettopp har fått forlenget mandat. I sin nye sammensetning mangler rådet representanter for de myndighetene som påvirkes mest av digitalisering og anskaffelser. Men man trenger ikke være direkte berørt for å kunne tenke strategisk, langsiktig og i landets interesse. Man trenger bare å kunne tenke utover eget storkonserns umiddelbare eksportprioriteringer og i stedet forstå hvordan neste store eksportvirksomhet skal få rom til å vokse. Det er det vi, og regjeringen, trenger fra digitaliseringsrådet frem til 2026.

Det har nå gått såpass mange år siden EU‑domstolen ugyldiggjorde EU‑kommisjonens Privacy Shield-vedtak at det knapt lenger kan ses som en akutt nødvendighet å endre svensk lovgivning for å tillate dataoverføringer til USA til tross for EU-retten. Riksdagen vil dessverre, med denne proposisjonen, bli tvunget til å ta stilling til om man skal sette altfor små plaster på en allerede altfor såret og visjonsløs IT‑driftsstrategi for det offentlige. Regjeringen og digitaliseringsrådet bør i stedet legge sin verdifulle energi i å vurdere de større strategiske utfordringene for innenlandsk industri, framtidig kompetanseforsyning og Sveriges plass i Europa.

<div class="pb-2"></div>